Ja vi elsker (utdrag) av Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)

I Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem, — elsker, elsker det og tenker på vår far og mor 𝄆 og den saganatt som senker drømmer på vår jord. IV Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; 𝄆 husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!