Morgenandakten mandag 24.mars

Hun var så lei av det! Hanna bøyde hodet og kjente klumpen i halsen, fortvilelsen over hele det sørgelige livet sitt. Nå klarte hun ikke en gang lenger å glede seg over Elkana, mannen hennes, som viste med hele seg at han elsket henne høyere enn alt. Når de spiste og han ga mest mat til henne, mer enn han sendte bort til sin andre kone og hennes barn, da hadde hun i det minste pleid å kjenne et lite pust av lykke. Nå brydde hun seg ikke om maten lenger, det kunne være det samme!